Ved Stanford Brua: a Norwegian folk song, sung by Harald Foss. It's a song about the Battle of Stamford Bridge where the Norwegian army was pushed back, and England was doomed to become French.

Subscribe if you want more Classical, Historical and generally old songs!

Lyrics:

Höyrer Harald Sigurdsson,
dei draumtegn frå brodir Olav
Matkhugen må du dölje no,
ille det deg gange,
Höyr no ikkje på Toste Jarl,
der han eggjar til englands å fare,
Tord han hadde ein underleg draum,
og ilt tyda draumine mange.

På våren i 1066 ei ferd vart förebudde,
Maktglad konge i noreg rådde,
og leidang baud ive landet.
Eit hundre og fem og nitti skip,
til Orknöy-jarlen dei sigla vest,
og Torfinn Jarl sine söner lest
eit hundre fleire langskip.

Kom dei fram til Jordvik by då fyste slaget gnydde.
Jarlen Muru-Kåre fall og Valtjov Jarl han flydde.
Harald og Toste fram dei for,
men Valtjov Jarl han til dei svor,
dei riddara av kongens bord
de möter med Stanford brua.

Harald og Toste neste dag dei brynjelause gange,
då langt der ute soli blenkte i hjelm og brynjer mange.
Englandskongen visst det er,
eg kjenner Thingmannalid sine klär,
nordmannahären rådvill er,
dei stanna ved Stanford brua.

Kom dei på det råd at dei let alle saman fylke.
Medan Styrkår rei til skipi ned det snöggaste han kunne.
Men for å vinna tid om senn,
så bad dei Tjodolv sterke enn
at han må stansa kongens menn
der ute på Stanford brua

Og lenge heldt han Tjodolv stand
mot Angelsaksarkongen,
men undantil med spjot dei stakk,
så var dei over komne.
Då andre slaget i ofse rann,
medan Öystein og Styrkår og alle mann
frå skipi dei sprang for å nå fram
i tide til Stanford brua.

Harald fram for fylkingen gjekk
og hogg til både kantar,
då flaug ei grågasfjörkledd pil
vart nordmannkongens bane.
Då Öystein og Styrkår dei kom fram,
fullt kleddt i brynjer alle mann
ov slit og sprang knapt sloss dei
i bakken ved Stanford brua.

Då tredje slaget toko til, vart kalla Orreira
og mannefalli store vart
men nordmenn måtte flya.
Så gjekk det til at Vilhjalms menn
fra Frankariket makti vann
og norrönalltingretten fall
ut der ved Stanford brua.

English Lyrics:

"Listen Harald Sigurdsson,
To the dreams-signs of brother Olaf."
"Your mind bent on power; silence it now;
Or you will tread a foul path."
Pay no heed to Jarl Toste,
Who goads us to fare for England."
"Tord he had an eerie dream,
'Tis by many as ill-omens deciphered."

In Spring of 1066: A journey was appraised.
Power-hungry King in Norway reigned,
And bid the lands' levies raised.
One hundred-and-five and ninety ships;
To the Jarl of Orkney, they sailed West,
And Jarl Torfinn's sons loaded
One hundred more longships.

They reached Jorvik town; and wails of battle were met.
The Earl Muru-Kåre fell and Earl Valtjov - he fled.
Harald and Toste rushed a-forth,
But Earl Valtjov he to them swore,
"The Knight's of the King's table
You will meet at Stamford Bridge!"

Harald and Toste; the next day roamed;
No armor worn, not any.
Then, far off the sun did gleam
On helmets and byrnies many.
"The English King it surely is,
I'll summon the Thing-men to prepare for this,
The Norsemen warriors bewildered are;
They stand by Stamford Bridge."

They discussed; the ruling was; Let all men reassemble.
Whilst Styrkår rode down to the ships
As swiftly as he was able.
But to win themselves more time,
They bid Tjodulfr Strong-One;
That he must hinder the King's men,
Out there on Stamford Bridge.

And long Tjodulfr held his stand
'Gainst the Anglo-Saxon King;
But from underneath with spears they stabbed;
Thus, they overcame.
Then others in the battle into frenzy ran,
While Øystein and Styrkår and every man
From the ships they sprang, to get there in time -
Over to Stamford Bridge.

Harald in front of the shieldwall went
And hewed at both lanes!
When a Greylag feathered arrow flew -
T'was the Norse King's Bane!
Then Øystein and Styrkår they'd come;
Fully clad in mail coats everyone;
And toiled and soared - just almost won -
In the hills by Stamford Bridge.

Then the third slaughter began; the warcry - "Orrerira!";
And the number of fallen was great,
But the Norsemen were forced to flee!
Thus it went that William's men;
From the Frankish Realm; dominion won,
- The Right of Norseman Rule was gone -
Out there on Stamford Bridge...

свернуть